Sertifiserte kontra ikke-sertifiserte oversettelser: Hva er forskjellen?

Når du oversetter viktige dokumenter, er nøyaktighet nøkkelen. Men utover det er det en annen faktor å vurdere: sertifisering. Noen oversettelser krever et offisielt godkjenningsstempel, mens andre ikke gjør det. Å forstå forskjellen mellom sertifiserte og ikke-sertifiserte oversettelser hjelper deg med å velge den rette for din situasjon.

Selv om begge tjener samme formål – å konvertere tekst fra ett språk til et annet – varierer de i formalitet, juridisk anerkjennelse og bruk. Hvis du har å gjøre med offisielle papirer eller forretningsdokumenter, kan det å vite når du skal be om en sertifisert oversettelse spare tid og forhindre komplikasjoner.

Hva er en sertifisert oversettelse?

En sertifisert oversettelse er et offisielt dokument ledsaget av en signert erklæring som bekrefter at oversettelsen er fullført av en statsautorisert oversetter. Sertifiserte oversettelser kreves vanligvis av offentlige etater, domstoler, akademiske institusjoner og bedrifter som håndterer juridiske avtaler. Vanlige eksempler inkluderer:

Juridiske dokumenter – Kontrakter, erklæringer, rettsavgjørelser og patenter

Personlige dokumenter – Fødselsattester, vigselsattester, skilsmissevedtak og pass

Immigrasjonspapirer – Oppholdssøknader, visum og statsborgerskapsskjemaer

Akademiske poster – vitnemål, karakterutskrifter og attester

Medisinske dokumenter – Pasientjournaler, resepter og forsikringskrav

Siden sertifiserte oversettelser ofte tjener juridiske og offisielle formål, er nøyaktighet avgjørende. Selv mindre feil kan føre til forsinkelser, avslag på søknader eller juridiske komplikasjoner. Noen land krever også notarisering, noe som betyr at en notarius publicus må bekrefte oversetterens identitet og kompetanse.

Hva er en ikke-sertifisert oversettelse?

Ikke-sertifiserte oversettelser, ofte kalt generelle oversettelser, inkluderer ikke en stemplet stats autorisering. Selv om de fortsatt må være klare og presise, brukes de hovedsakelig til informasjonsformål eller interne formål i stedet for offisiell innlevering.

Disse oversettelsene er mye brukt for:

Markedsføringsmateriell – Nettsteder, brosjyrer, annonser og innhold på sosiale medier

Forretningsdokumenter – Rapporter, opplæringsmanualer, intern kommunikasjon og e-post

Personlig bruk – Brev, blogginnlegg og uformelle tekster

Pedagogisk innhold – artikler, bøker og forskningsartikler

Hovedforskjellen er at ikke-sertifiserte oversettelser prioriterer lesbarhet og kulturell relevans fremfor streng juridisk nøyaktighet. De håndteres vanligvis av profesjonelle oversettere som fokuserer på å gjøre innhold engasjerende og tilgjengelig for målgruppen.

Viktige forskjeller mellom sertifiserte og ikke-sertifiserte oversettelser

Hvordan velge riktig oversettelse

Riktig type oversettelse avhenger av dokumentets formål. Hvis du sender inn papirer til et offentlig kontor, domstol eller utdanningsinstitusjon, kreves det sannsynligvis en sertifisert oversettelse. Uten sertifisering kan dokumentet ditt bli avvist, noe som forårsaker forsinkelser og ekstra kostnader.

For forretningsmessig eller kreativt innhold er en ikke-sertifisert oversettelse det beste valget. Disse oversettelsene gir mer fleksibilitet i ordlyd og formatering, og sikrer at den endelige teksten er naturlig og engasjerende for målgruppen.

Hvis du er usikker på hva slags oversettelse du trenger, kan du kontakte oss for å få hjelp. Teamet vårt er her for å hjelpe deg med å finne den beste løsningen for dine behov.